/ arbeid / "Hadde vi visst kor kostbart det var, hadde vi truleg ikkje starta opp med dette."

Journalist Eli Strand i Nynorsk Pressekontor

Hjorteoppdrett er ei lita næring i Noreg, men kjøtet er ettertrakta på restaurantar og smakar like godt som vill hjort. Likevel slit mange oppdrettarar med å få økonomien til å gå opp.

I Langedalen, rett utanfor Bergen, kjem hjorten springande så snart dei ser folk. Hjortane er svoltne og Linda Vørøs Bjørvik er snart i gang med fôringa av dei 20 dyra. Dei ser ville ut, som ikkje er så rart, for dei er genetisk sett heilt like dei som ferdast fritt i naturen.

Tamme hjortar er ikkje eit vanleg syn i Noreg, men Norsk Hjorteavlsforening håpar det skal bli meir attraktivt med hjorteoppdrett. Foto Eli Strand / NPK

I Noreg er det om lag 100 oppdrettarar og det verkar å vere lett å få omsetnad på kjøtet. Likevel har det ikkje blitt ein stor trend i Noreg med hjorteoppdrett.

Hjorteoppdrettaren Vørøs Bjørvik utanfor Bergen har 15 dyr før kalving så det er ikkje snakk om nokon stor produksjon. Det er ikkje her dei tener pengane, men det er mykje moro med å ha desse halvtamme dyra på garden.

– Vi sel eller et alt vi produserer og har fleire fine restaurantar på kundelista vår, seier bonde Robert Vørøs til Nynorsk pressekontor.

Lite pengar i hjorteoppdrett

Saman med kona Linda Vørøs Bjørvik driv han dette som ei attåtnæring og reklamerer meir enn gjerne for hjorteoppdrett.

– Vi blir ikkje akkurat rike på dette, men det gir oss ei perfekt råvare som vi kan selje til restaurantar eller i gardsbutikken.

Linda Vørøs Bjørvik fôrar hjortane på garden rett utanfor Bergen. Foto: Eli Strand / NPK

Sjølv om kjøtet er godt og dyra er fine å sjå på for dei som besøker Vestlandsgarden, er det ikkje sikkert at Vørøs og kona vil halde fram med dette.

– Det er dårleg butikk. Vi vurderer andre måtar å drive på, med turistar og kursing i forbindelse med jakt og samlingar. Hadde vi visst kor kostbart det var, hadde vi truleg ikkje starta opp med dette, seier Vørøs.

Han peikar på at det er lite tilskot til denne næringa og at det er ein stor svart marknad for hjortekjøt og difor vanskeleg å drive lønsamt når dei skal betale skatt og andre avgifter.

Ambisjonar om å vekse

Dagleg leiar i Norsk Hjorteavlsforening, Mette Hågensen, stadfestar at ein ikkje blir rik av å drive med hjorteoppdrett i Noreg.

– Det er store kostnader i oppstarten med inngjerding og tilrettelegging av drifta. Likevel meiner vi at det er plass til fleire oppdrettarar og at dette er ein form for god distriktspolitikk, der bøndene kan få seg ei god attåtnæring, seier Hågensen.

Ho meiner det er plass til fleire oppdrettarar og at ambisjonen er at dette skal bli ei større næring enn det er i dag.

– Samtidig jobbar vi med å sikre gode salskanalar for oppdrettarane våre, slik at fleire kan få auga opp for denne råvara. Mange sel direkte til restaurantar eller butikk, men vi prøver å få dette inn i meir ordna former, seier ho.

Hjort til folket

Få i landet har så stor kunnskap om både ville og tamme hjortar som Jon Anders Stavang. Han er dagleg leiar for Norsk Hjortesenter, som er eit nasjonalt kompetansesenter for hjort. Her held dei kurs blant anna så besøkande kan lære meir om jakt, slakting og alt elles som har med hjort å gjere.

– Det er ei enorm interesse for hjort akkurat no. Det er så mange hjortar i Noreg at vi har passert talet på elg. Derfor er det mange jegerar som søker kunnskap om dyret. I tillegg ser vi at hjorten er eit av dei dyra som lettast tilpassar seg eit varmare klima, og der er no hjort heilt ned mot dei nordre delane av Afrika, seier Stavang.

På Svanøy utanfor Florø, der hjortesenteret held til, har dei både tamme og ville hjortar og formidlar kunnskap om begge.

– Er det nokon forskjell på råvara enten det er vilt eller oppdrett?

– Nei, det er i alle fall ingen her som kan smake forskjell på det. Stort sett får dei i seg den same maten, bortsett frå at oppdrettshjorten får i seg ørlite kraftfor slik at dei blir «tammare». Uansett er dette ei heilt fantastisk råvare som er langt mørare enn det storfe er, seier Stavang.

Hurtigruta har nyleg sett hjortekjøt på menyen og det blir jobba med å organisere klynger av oppdrettarane slik at det blir lettare å tilby hjortekjøt til både restaurantar og privatpersonar.

– Førebels kan vi ikkje reklamere med det, men målet er å få denne råvara ut til det breie laget av folket.

Det finst cirka 100 hjorteoppdrettarar i Noreg. Foto Eli Strand / NPK

Fakta om hjorteoppdrett:

* Moderne norsk hjorteviltoppdrett starta som næring i Norge i 1984 og er ei lita næring i Norge.

* Næringa er regulert under viltlova og dyra vert dermed ofte omtala som hjortevilt.

* Det var ved inngangen til 2016 cirka 90 aktive hjorteviltoppdrett i Norge og no er det cirka 100, geografisk fordelt over heile landet, med ein snitt størrelse på 30 produksjonskoller.

* Veldig mange av oppdrettarane har også eigne viltslakteri for slakt, partering og distribusjon av kjøtet.

* Den norske hjorten er utsjånadsmessig ulik all hjort elles i Europa, og rekna for å vere ein underart.

(©NPK)